© 2017 av Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS

Har du blitt mobbet,

eller

kjenner du noen som har blitt mobbet?

Da ønsker vi å høre om saken din!

Om oss

Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS har over tid arbeidet med en rekke erstatningssaker knyttet til mobbing. Vår erfaring tilsier at mobbesakene er kompliserte både hva gjelder juss og faktum, herunder medisinskfaglige forhold.

Vi har derfor valgt å etablere en egen nettside og kompetansegruppe dedikert for mobbesaker.

Vi bistår i alle former for mobbesaker, herunder mobbing over sosiale medier. Mobbing i sosiale medier er et stadig økende problem. Det mange ikke vet er at krenkelser i sosiale medier både kan være straffbart og erstatningsbetingende.

Ta gjerne kontakt med vårt kontor hvis du ønsker vurdering og bistand i en mobbesak.

Du vil kunne ha krav på fri rettshjelp i en sak om mobbing.

 
 
 

Kontakt

  • Facebook Social Icon

For spørsmål ring oss på:

22 17 74 00

 

VELKOMMEN TIL MOBBESAK.NO

Mobbesak.no er en juridisk tjeneste levert av Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS, der målet er å gi brukeren nødvendig informasjon om rettigheter i en mobbesak.

De senere årene har det vært et økt fokus på mobbesaker. Enkeltmennesker som har opplevd mobbing i tidlig alder får redusert livskvalitet senere i livet, og kan ha problemer med å tilpasse seg resten av samfunnet. Størst fokus har mobbing hatt blant barn i skolealder. Mobbing er imidlertid også et stort problem på flere arbeidsplasser, og i større og større grad over internett.

Det er ikke alle som er klar over hvilke rettigheter man har som offer for mobbing. Hvem står ansvarlig for skader som er påført enkeltmennesker? Hvem har ansvaret for at problemene ikke ble fanget opp da de oppstod? Hvor kan man henvende seg for å få erstatning?

Det kan være flere grunner til at mobbing pågår over lang tid uten at noe blir gjort. Foreldre kan sende bekymringsmeldinger til skolene, men likevel er det ingen som tar tak i problemet. Systemsvikt er i mange tilfeller hovedårsaken til at mobbing fortsetter gjennom flere år.

Gjennom denne siden vil du få informasjon om hvordan man går frem for å fremme erstatningskrav mot de som påstås ansvarlig for handlingene. Du vil også finne oversikt over hvilke rettigheter du som mobbeoffer har, men også rettigheter for de pårørende.

Da mobbing oppleves svært vanskelig for mange, kan det være lurt å ta kontakt med en advokat for råd og veiledning. En advokat kan bistå med å utforme brev til kommunen, skrive klager og fremme erstatningskrav, samt bistå i retten.

Advokatutgifter kan i noen tilfeller dekkes av det offentlige i mobbesaker på bakgrunn av reglene for skadeserstatning.

 

Nytt om mobbing:

FORELDELSE AV MOBBESAK

Det tar gjerne lang tid før man forstår at mobbing fra barndommen kan være årsaken til at man ikke klarer å fungere i arbeidslivet når man blir eldre. Hvis det viser seg at skolen var klar over mobbesituasjon, men unnlot å gripe inn, kan det føre til at kommunen blir erstatningsansvarlig på vegne av skolen. Det følger av opplæringsloven § 9a-3 at elever skal beskyttes mot å bli mobbet på skolen. Det kan imidlertid ha gått mange år før man ønsker å fremme krav om erstatning og får opplysninger om at det er en mulighet. Spørsmålet da blir om erstatningskravet er foreldet.

Foreldelsesfristen i mobbesaker, er enda ikke tilstrekkelig avklart gjennom rettspraksis. I det følgende skal vi forsøke å trekke opp noen retningslinjer for når en mobbesak kan sies å være foreldet.

Den alminnelige foreldelsesregelen

Mobbesaker er ikke regulert i kontrakt, og kan utløse krav på skadeserstatning. Da er det den alminnelige foreldelsesregelen i foreldelsesloven § 9 som kommer til anvendelse. Den lyder:

1. Krav på skadeserstatning eller oppreising foreldes 3 år etter den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige.

 

2. Kravet foreldes likevel seinest 20 år etter at den skadegjørende handling eller annet ansvarsgrunnlag opphørte. Dette gjelder ikke ved personskade, dersom

 

(a)

skaden er voldt i ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet, eller er voldt mens skadelidte er under 18 år, og

 

(b)

den ansvarlige, eller noen denne hefter for, før opphøret av det skadegjørende forhold kjente eller burde kjenne til at dette kunne medføre fare for liv eller alvorlig helseskade.

 

3. Paragrafen gjelder ikke krav som springer ut av kontrakt, bortsett fra krav på erstatning for personskade.

 

Bestemmelsen oppstiller to foreldelsesfrister. Fristene er alternative, noe som innebærer at de gjelder uavhengig av hverandre. Kravet er foreldet når én av fristene er utløpt. Etter nr. 1 følger det en treårsfrist, og etter nr. 2 er foreldelsesfristen 20 år. Treårsfristen starter å løpe når den som er utsatt for skaden fikk eller burde ha fått kunnskap om skaden og skadevolderen. Tyveårsfristen starter å løpe når erstatningskravet oppstår.

 

Treårsfristen

Treårsfristen starter å løpe fra da skadelidte «fikk eller burde skaffet seg» den nødvendige kunnskap om både skaden og den som er ansvarlig for skaden. I juridisk teori og praksis er det antatt at den skadelidte må ha god nok kunnskap om skaden til at man har en oppfordring om å gå til søksmål med utsikt til et positivt resultat. Dette innebærer ikke at fordringshaver skal kunne vente med å avbryte foreldelsesfristen til man er sikker på at saken vil føre frem. Det avgjørende er om den skadelidte har «rimelig foranledning» til å gå til søksmål, jf. Rt.1994 s. 190. I en avgjørelse inntatt i Rt. 2007 s. 1479 avsnitt 39 sies det at utgangspunktet for vurderingen av når foreldelsesfristen begynner å løpe bør være om «bevissituasjonen var slik at det objektivt sett kunne konstateres grunnlag for å reise sak, det vil si at det var eller kunne vært skaffet til veie bevis som gjorde det forsvarlig å anlegge sak». Dette innebærer at man bør kontakte en advokat med en gang man blir oppmerksom på at mobbing i ung alder kan ha hatt en innvirkning på presentasjonene i arbeidslivet.

 

Skadelidte er pålagt en viss undersøkelsesplikt, jf. alternativet «burde skaffet seg» i bestemmelsen. I praksis er det antatt at denne plikten ikke innebærer mer enn at skadelidte må foreta undersøkelser som kan føre frem uten urimelig besvær. Man må i det minste forsøke å skaffe seg nødvendig kunnskap.

 

Treårsfristen kan løpe fra ulike tidspunkter. Det sies at man har kunnskap om skaden når man vet om de konkrete skadevirkningene. En handling kan gi ulike skadefølger. Dette innebærer at foreldelsesfristen starter å løpe for hver enkel skadefølge etter hvert som man får kunnskap om den. Det kreves i tillegg at den skadelidte forstår at han vil bli påført et økonomisk tap på grunn av skaden. Kunnskap om den enkelte skade og årsaksforhold innebærer gjerne at man trenger en medisinskfaglig vurdering av en spesialist. Skadelidtes egen oppfatning av årsaksforholdet er ikke alltid tilstrekkelig for at kunnskapskravet i foreldelsesloven § 9 er utløst, jf. Rt. 1997 s. 1070.

 

Den mest vanlige reaksjonen på mobbeskader er psykiske plager. Medisinsk sakkyndige vil gjerne foreta en vurdering av skadevirkningene flere år etter at skaden oppstod. Skaden er ofte forsøkt behandlet på en adekvat måte først. En skade kan sjeldent anses for å være varig før man har forsøkt å behandle den. Dette gjør at man kan argumentere med at det først er når det foreligger en sakkyndig vurdering at foreldelsesfristen i § 9 vil begynne å løpe.

En generell hovedregel for når den treårige foreldelsesfristen begynner å løpe, er fra det tidspunkt da det ble aktuelt å søke om uføretrygd. Som utgangspunkt begynner ikke treårsfristen å løpe før en sakkyndig har vurdert skaden, med mindre det i tiden før dette foreligger konkrete opplysninger om et årsaksforhold.

 

Tyveårsfristen

Erstatningskravet skal alltid være foreldet når det er gått 20 år siden den skadevoldende handling, virksomhet eller annet ansvarsgrunnlag opphørte. Hvis ansvarsgrunnlaget er unnlatelse av en handleplikt, vil utgangspunktet for fristen være da handleplikten opphørte. Tyveårsfristen gjelder imidlertid ikke i tilfeller der det er en personskade som er forvoldt før skadelidte var fylt 18 år. Det har vært noe uklart om tyveårsfristen begynner å løpe etter at man har fylt 18 år. Forarbeidene har kommentert dette nærmere:

 

« Endringa inneber at gruppa av krav som det ikkje skal gjelde nokon absolutt ytre foreldingsfrist for, blir utvida til også å omfatte skadebotkrav for skadar påført medan skadelidne var under 18 år, dvs. mindreårig etter lov 22.april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige § 1. Dette vil til dømes kunne hindre at skadebotkrav for seinskadar av mobbing på skulen, blir forelda 20 år etter at den skadevaldande handlinga var avslutta. Det er eit vilkår at den ansvarlege eller nokon den ansvarlege heftar for, for eksempel ein lærar, kjende eller burde kjenne til den risikoen mobbinga representerte for skadelidne si helse. Foreldingsfristen skal reknast frå tidspunktet då den skadevaldande handlinga opphøyrde, jf. foreldingslova § 9 nr. 2 første punktum. Der ei skadevaldande handling varer lenger enn til vedkomande er 18 år, vil ein måtte dele opp forholdet. Unntaket frå den absolutte foreldingsfristen på 20 år skal berre gjelde den delen av den skadelidne handlinga som finn stad medan den skadelidne er under 18 år.»

 

Som det fremgår av det siterte, er det to momenter man må se hen til i relasjon til senskader ved mobbing:

 

  1. Den ansvarlige eller noen den ansvarlige hefter for kjente eller burde kjenne til den risikoen mobbingen representerte for skadelidte sin helse; Dette er et spørsmål om årsakssammenheng. Man må spørre seg om lærerne eller andre ved skolen kjente til mobbingen, og om de kjente eller burde ha kjent til den risikoen mobbingen innebar for offerets helse.

  2. Det er et spørsmål om hvordan loven skal tolkes i forhold til foreldelsesfristen. Det er uavklart om loven skal tolkes dithen at det løper en foreldelsesfrist på 20 år fra man har fylt 18 år, eller om det ikke løper noen foreldelsesfrist i det hele tatt. Forarbeidene er uklare på dette punktet, og det vil være nødvendig med en lovendring eller en avgjørelse fra Høyesterett for å få klarhet i rettssituasjonen.

 

 

AVGJØRELSER I MOBBESAKER

 

Kommune ble dømt for ikke å ha grepet inn i en mobbesak:

 

I avgjørelsen fra 01.02.2017 (HR-2012-00241-A) ble en kommune dømt for å ikke ha grepet inn i en mobbesak. Skadelidte (A) hadde helt siden første klasse blitt mobbet av sine medelever, blant annet fordi han hadde et glassøye. Mobbingen hadde vedvart over lang tid. Han var utsatt for både psykisk og fysisk mobbing, som slag, spark og utestengning. Foreldrene hadde varslet skolen om dette flere ganger. Mobbingen opphørte først da han fikk skiftet klasse etter at foreldrene hadde søkt om det, han måtte da gå sjette klasse om igjen. Han startet på ingeniørstudier, men han måtte avbryte dette fordi han hadde psykiske plager som følge av mobbingen. Han har i ettertid slitt med posttraumatisk stresslidelse, sosial fobi og depresjon. Lagmannsretten kom fram til at kommunens ansatte samlet hadde utvist erstatningsbetingende uaktsomhet etter læren om kumulative feil.

 

Kommunen anket lagmannsrettens rettsanvendelse til Høyesterett, og anførte at lagmannsretten hadde anvendt en for streng aktsomhetsnorm. En enstemmig Høyesterett forkastet anken.

 

Det ble påpekt at elever har et krav på vern mot mobbing, også etter de reglene som gjaldt i perioden 1987-1993, da hendelsene fant sted. Psykisk mobbing inngår også som en del av vernet. Høyesterett uttalte at problemet med mobbing var vel kjent, og spørsmålet var om kommunens ansatte, både lærere, rektorer og PP-tjeneste, kunne bebreides for ikke å ha grepet sterkere inn. De var klar over at det hadde dreiet seg om en elev med særlig sårbarhet, men de var ikke kjent med hele omfanget av mobbingen. Selv om noe hadde blitt gjort, så burde de i større grad ha forsøkt å identifisere mobberne og sette en stopper for mobbingen. De hadde forsøkt å få mobberne og mobbeofferet til å skvære opp, og forsøkt å få offeret til å forbedre sine sosiale ferdigheter, men Høyesterett mente at dette ikke var tilstrekkelig. Høyesterett kom til at kommunen ikke hadde tilfredsstilt de krav som A med rimelighet kunne stille til skolen, og kommunen ble ansvarlig etter læren om kumulative feil. Skolen skulle således ha gjort mye mer for å forebygge mobbingen.

 

Kristiansand kommune ble pålagt å betale en bot på over 900 000 kroner til A som hadde blitt mobbet fra 1-6. klasse på barneskolen.

 

Lenke til avgjørelsen: https://lovdata.no/pro/#document/HRSIV/avgjorelse/hr-2012-241-a?searchResultContext=1233

 

Kommune dømt i Romsdal tingrett til å betale 2,7 millioner i erstatning til et tidligere mobbeoffer:

 

I juli i år ble en kommune i Romsdal dømt til å betale 2,7 millioner i erstatning til en kvinne som hadde vært utsatt for mobbing og trakassering på skolen. Hun hadde blitt syk av all mobbingen, og er i dag 75 prosent ufør som et resultat av mobbingen. I dommen kom det frem at kommunen hadde satt i gang virkemidler for å stoppe mobbingen, men de hadde ikke iverksatt tiltak direkte mot elevene som stod for mobbingen. 

 

MOBBING I SOSIALE MEDIER

 

Mobbing i sosiale medier er et stadig økende problem. Barn og unge har lett tilgang til internett, og hatkommentarer florerer på nettsider.

 

Krenkelser i sosiale medier kan være straffbart og erstatningsbetingende. Når et nakenbilde spres på nett, krenkes privatlivets fred. Dette er straffbart etter straffeloven § 267, og har en strafferamme på inntil 1 års fengsel. Det er også straffbart å yte seg diskriminerende, ved eksempelvis å krenke noen på grunn av seksuell legning eller etnisitet.

 

Flere opplever også å bli truet og hetset på det groveste over internett. Å fremsette trusler og hatefulle ytringer overfor en annen person er straffbart i medhold av straffeloven §§ 263 og 264. Bestemmelsen rammer også ytringer som gis på bakgrunn av etnisitet, legning og religion.

 

Nettmobbing er svært skadelig. De som mobber over nett gjør dette uten at de ser reaksjonene på de personene de sårer. Dette gjør at de i mindre grad bryr seg om hvordan dette påvirker offeret. Man kan mobbe til alle døgnets tider, og lage falske profiler som gjør at man ikke like enkelt identifiseres.

 

Faren for at bilder, filmer og kommentarer spres er også stor når det legges ut på nett. Det er vanskelig å få fjernet det som har blitt spredt, og man har liten kontroll på hvem som er i besittelse av materialet.

 

 

NYTTIGE LENKER

 

Hva gjør man som leder i mobbesaker: http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=206969

 

Lovdata – Skadeerstatningsloven:

https://lovdata.no/pro/#document/NL/lov/1969-06-13-26?searchResultContext=1126

 

Lovdata – Opplæringsloven:

https://lovdata.no/pro/#document/NL/lov/1998-07-17-61?searchResultContext=2134

 

Barneombudet:

http://barneombudet.no/